Det startet med høns...

Det startet med høns....noe veldig mange hobbybønder og småbrukere kan kjenne seg igjen i. Man bor landlig til og skal bare ha 3-4 høner for eggene sin del. Å gå fra å kjøpe 3 voksne høner til å ha på tunet, til å ha smykkeproduksjon i eget lite hjemmeverksted er kanskje ikke den mest åpenbare utviklingen på ett gammelt lite gårdsbruk, men det henger sammen, jeg lover!

Kunstnerbonden sin logo er en høne, og grunnen til det er fordi det på en måte var slik det startet. Flyttet til en ett gammelt, nedlagt gårdsbruk, startet oppussing, opprydding og fiksing. Også skulle vi bare ha noe få høner.

Det ble fort mer. I løpet av noen års løp har "noen får høner" blitt til høner, kalkuner, perlehøns, vaktel og kjøttkaniner i tillegg til at vi enkelte år har sommergris. For å være selvberget på kjøtt og egg. Det kjennes fint ut å kunne stå for maten man spiser selv. Det er hyggelig å vite hvor maten kommer fra, og vite hvilket liv de har hatt (og vi vil jo gi dem ett godt liv). Noen dyr er og bare for hagepynt, selskap og kos. Slik som verdens fineste kalkundamer som godt kan la seg bli klappet litt på. 

Vi begynte også etter hvert å etablere en kjøkkenhage. Det startet med 10 kvm potetland første sommeren, og har nå blitt ett todelt drivhus på 32 kvm og rundt 300 kvm kjøkkenhage (som har vokst litt mer for hvert år). Høner er en slags "gateway-drug". Det eskalerer til grønnsaksdyrking, flere husdyr, og en stor trangt til å kunne lage alt man spiser selv....i alle fall nesten alt. 

Det er en travel tid. Både våren, sommeren og høsten. Dyr skal stelles, kyllinger klekkes, planter såes og pottes om, man steller og styrer og det vokser og gror. Så kommer høsten der alt skal sankes, fryses, syltes og fermenteres for å ha maten til neste vår. 

Så ett år, kom den dagen der alt var unnagjort. De siste grønnsakene var tatt opp av jorda og sesongen var ferdig. Etter så mye å gjøre og så mye tempo i lang tid, kjentes det plutselig veldig stille ut. Det ble nesten litt tomt. Mørket kom stadig tidligere, med høststormer. Mange dager godt egnet for såkalte inne-hobbyer. For å fylle tomrommet begynte jeg å lage ting i polymer. Det var ingen plan om å begynne med polymersmykker. Det startet med små figurer og miniatyrer, men så ballet det på seg med en perle her og der.

Da ble det naturlige neste sted å utforske wire-wrapping. Til å begynne med i sin enkleste form, for å få perler på en snor til å henge sammen, og kunne lage øsken og ørekroker til øredobbene i polymer. Da tok det heller ikke lang tid før å begynne å jobbe med tradisjonelle gullsmedteknikker også var aktuelt. Jeg har i mange år tenkt at hvis jeg kunne valgt utdannelse om igjen, så hadde gullsmedfaget vært noe jeg kunne ønsket å gjøre. Praktisk arbeid, i ett veldig spennende materiale, som også er kreativt arbeid er litt midt i blinken egentlig. Nå var det ikke aktuelt for meg å begynne som lærling og gå veien mot fagbrev, men det er utrolig hvilke læremuligheter man har i dag med kurs og digital undervisning.

Man kan trygt si at tomrommet etter en hektisk sommer snart ble fylt opp. Jeg tror egentlig at uten den såkalte "butterfly-effekten" det å skaffe seg noen få høner i hagen utløste, så hadde jeg kanskje aldri endt opp med å måtte "fylle ett vakuum" på høsten, og dermed oppdage en kreativ verden jeg kanskje hadde forblitt uten ellers. Kanskje jeg aldri hadde laget ett eneste smykke hadde det ikke vært for at jeg skaffet meg noen høns for noen år siden?

Derfor er Kunstnerbonden sin logo en høne.